Referent Reidar Kjæstad

Lillehammer 3 – ØTI 0-2 (0-1): Håvard Stensrud og Reidar Kjæstad (eller var det sjølmål?)

Erling Moe; Anders Stensrud (Nicolay Dramstad), Emil Aasveen (Ole Eivind Myhre), Jarle Finberget, Håkon Gulliksrud; Håvard Stensrud (Jan Erik Fossheim), Reidar Kjæstad, Thomas Lien Bjørnstad; Glenn Stolp Olstad (Fredrick Flesjø), Håvard Hekneby, Gunnar Kaus (Vegard Buø).

Eg er glad eg ikkje var nøytral tilskodar på ei usedvanleg humpete og ujamnt klypt grasmatte på Stampesletta måndag. Her var det god gammaldags spring- og flyg-fotball, ispedd ein god del saftige duellar på ei overbefolka midtbane. Når ein ualminneleg sur nordavind som vanleg tok turen over byen, så var det ikkje opplegg for finspel.

At det ville bli vanskeleg å spele Barcelona-fotball innsåg vi allereie under oppvarminga (ikkje det at vi nødvendigvis ville klart det uansett), og vi bestemte oss for å slå ein del langt i starten. Og det gjorde vi i starten, og heldt fram med det resten av kampen. Berre eit par gonger klarte vi å ta ned ballen og få med vingane våre, som forresten hadde usedvanleg mykje plass ute langs krittlinja.

Vi er nær ved å ta leiinga tidleg i kampen, da Håvard Hekneby set ballen i tverrliggjaren etter å ha vorte spelt gjennom av no nonsense-midtstoppar Aasveen. Etter dette blir det mykje kjemping, der vi kanskje skaper fleste halvsjanser, men lillehamringane har stort sett grei kontroll. Dei er også nær ved å kome til ei kjempesjanse, men ei suveren takling av allereie nemnte Aasveen reddar biffen.

Heldigvis klarar vi å skåre det viktige fyrstemålet. Glenn Olstad driblar seg fri på kanten, legg ut til Håvard Stensrud, som vakkert set ballen i mål via tverrliggaren. Dermed får vi med oss litt ro inn til pause. Der blir vi enige om at vi truleg ikkje vil få tid til å briljere i andre omgang heller, og at dette vil vere ein krig dei siste 45 også. Og det blir det så definitivt. Om det var mykje dunking og springing i fyrste omgang, så er det om mogleg enda meir i andre. Vi maktar ikkje å spele ball på det ujamne underlaget, og må ty til lange ballar med variabel adresse.

Vi skapar ikkje all verda, men det gjer ikkje heimelaget heller, dei få gongane ballen er på midtbana endar det som regel i nokre sjøslag av nokre duellar. Så får vi eit frispark på 16-meterstreken, etter ein ellevill duell framfor målet. Håvard Hekneby er lur, og set ballen tidleg i mål, men det vil ikkje dommaren vere med på. I staden går ballen via muren og til corner. Den headar Reidar Kjæstad mot mål, og ein Lillehammer-spelar står inne i mål, klarerar den i ein medspelar før den i allefall finn nettmaskane. Om den var inne fyrst eller sist får ein uavhengig komité vurdere før avslutningsfesten…

Etter dette held vi grei kontroll bakover, og kan ta med oss tre viktige poeng. For å bruke ein relativt utslitt floskel så blir det ikkje delt ut stilpoeng i fotball, og sjølv om Lillehammer 3 kanskje var vel så bra i banespelet, så er vi bedre innanfor 16-metrane, og klarar å avgjere ein skikkeleg dritkamp. Positivt er det at vi held nullen og klarar å få inn dei avgjerande måla, så får finspelet kome ved eit seinare høve…

Reidar K

Referent Reidar Kjæstad

Vår lokale fotballstolthet LFK sliter. Ja, problemene står i kø, både sportslig, og ikke minst når det gjelder skadesituasjonen. * Lørdag* tapte de 0-3 for Fram, Larvik. En kamp der LFK trillet ballen mest, men skapte svært lite foran gjestenes keeper på Stampesletta. I stedet serverte de tre gavepakker, som alle førte til baklengsmål. Både forsvarsspillet og keeperspillet var skremmende svakt. Det som likevel bekymrer meg aller mest er at det er et LFK-lag helt uten tempo. Ting foregår i sneglefart, og framdriften stopper ofte opp da ballen spilles på tvers av banen, eller bakover.
I tillegg er det grunn til å sette spørsmålet med alle skadene – og hvorfor? Lørdag manglet fire-fem spillere som hadde vært i en startoppstilling. Før det hele var slutt hadde Magnus Breiland ført navnet på skadelisten med skade i armen.
Etter det jeg har oversikten på er minst fem spillere i LFKs ute med meniskskade. Noe som er mye, og jeg stiller spørsmålstegnet om det er kunstgresset på Stampesletta som er årsaken (de vanner jo ikke, slik som gjøres). Bruker spillerne feil skotøy. Eller trener de for hardt og feil? Det siste spørsmålet svarte Jan Rune Teigen helt klart på: Vi trener fire dager i uken pluss kamp. Det er jo ikke mer enn andre klubber på dette nivået.
Det er tungt å være LFK spiller nå om dagen. Det føles som å spille i en bratt motbakke. Jeg ser ikke noen kortsiktig løsning på problemet. Flere av skadene er langvarig, spillerstallen er som den er, og Vebjørn Svensson har takket nei til å gjøre comeback. Trener Teigen, sammen med spillerne, er innstilt på å jobbe hard for å snu den negative trenden. Klarer han ikke det fram til sommerferien, ja, da blir det en lang og tung høst for LFK.
Nå har trener Jan Rune Teigen gitt seg selv og laget frist til 23. juni med å snu den negative trenden til noe positivt, ellers mener Teigen at andre må få prøve seg.
- De sportslige resultatene er mitt ansvar, et ansvaar jeg fullt og helt tar. Nå er jeg veldig motivert til å lykkes med å snu trenden, men lykkes jeg ikke med den jobben føler jeg at andre må få sjansen. For da har jeg mislykkes, selv om årsaken til der sammensatt. Jeg mener det er fair å gi beskjed om det allerede nå, sa Teigen, etter lørdagens kamp.
Akkurat som i fjor og året før dette. Nok en gang dårlig start på sesongen, skader i hopetall og for svake foran begge målene. Altså en reprise på de siste par sesongene. Nå handler det om at vi ute på banen bretter opp ermene og gjør alt vi kan for å jobbe oss ut av situasjonen vi har havnet i, men vi må bare innse at jobben blir vanskelig med såpass mange av lagets sentrale spillere ute med skade, sa lørdagens bestemann Eirik Trondsen. Han har helt rett i sin konklusjon, og jeg har ikke vanskelig for å føle spillernes frustrasjon om dagen.
Nå blir det spennende å se om klubben setter inn litt ekstra krefter for å prøve å finne en forsterkning eller tre i løpet av vårsesongen. Det koster sikkert noen kroner, men koster også om de fortsetter som nå å styre LFK-skuta ned i 3. divisjon. Det er tid nok til å få skuta på rett spor igjen, men det skjer ikke uten at noen viktige grep gjøres. Klubben bør se på mulighetene til å styrke sin spillerstall. Eller rettere sagt -jobbe aktivt med den saken.
Det blir spennende å se hvilken grep og forandringer vi opplever i LFK framover, slik at de framstår i ny utgave i høst. Kortsiktig er det lite man kan gjøre, bortsett fra å jobbe knallhardt i 90 minutter i håp om at det skal gi flere oppturer.
Moelven fikk en liten opptur da de spilte 2-2 mot naboen Brumunddals 2-lag. Gjestene fra sør ledet 2-0, men et Moelven-lag med store problemer jobbet beinhardt i 90 minutter. Derfor kan vi si at hardt arbeid erstattet kvalitet, og det endte i to scoringerog ett poeng. Dermed var sesongens første poeng sikret, og ut fra det Moelvens nye mannskap presterte i andre omgang var det ett fult fortjent poeng, der 2-2 målet ble scoret vel tre minutter på overtid.
Follebu er den lokale overraskelsen i 4. divisjon. Fredag kveld, slo det defensive solide Follebu-laget til igjen. Denne gang ble Otta sendt hjem med tap 0-1. Kanskje Follebu, sammen med Faaberg blir våre to lokale lag i opprykkskampen. Biri kan bli en joker. Lom sikret seg sin første seier for sesongen, da de lørdag slo Brøttum. Vågå sliter tungt, og gikk på ett nytt tap fredag kveld.
Merker meg med glede at en av klubbene i mitt hjerte Øyer-Tretten sørget for målfest mot Gausdal (12-1) i seriepremieren i 5. divisjon. En 5. divisjon der Kvam i foryngret utgave blir et spennende lag å følge. De har allerede notert seg for en rekord med over 400 tilskuere i 1.mai-oppgjøret mot Heidal. Er fotballinteressen på vei tilbake i det som i mine yngre år som journalist var fotballens mekka?

• Strømsgodset* mitt store favorittlag i norsk fotball leder eliteserien, bare for å ha nevnt det…..

Referent Reidar Kjæstad

Øyer-Tretten – Gausdal 7-0 (5-0): Reidar Kjæstad (2), Thomas Lien Bjørnstad (2), Håvard Hekneby (2), Sindre Sæther.

Erling Moe; Ole Eivind Myhre, Emil Aassveen, Jarle Finberget, Håkon Gulliksrud; Håvard Stensrud, Reidar Kjæstad, Thomas Lien Bjørnstad; Glenn Stolp Olstad, Håvard Hekneby, Gunnar Kaus.

Benytta innbyttarar: Dennis Voelzke, Anders Stensrud, Øyvind Abrahamsen, Henrik Stenen, Fredrick Flesjø, Sindre Sæther, Vegard Buø.

Endeleg var det tid for seriestart, og eit heiltent ØTI-lag var definitivt klare til å møte Gausdal på ei brukbar grasbane på Stav. Vi bestemmer oss for å stå høgt frå start, og spring som villmenn dei fyrste ti minutta. Vi klarar å setje eit skikkeleg press på gjestane, og kjem til mange innlegg frå kantane. Vi får eit tidleg mål da Kjæstad set inn eit innlegg frå kort hald, og etter det har vi grei kontroll. Hekneby set roleg inn 2-0, kaptein Bjørnstad følgjer opp med det tredje, og Kjæstad og Hekneby set inn eit til kvar før omgangen er over.

Rett og slett ein god omgang av ØTI, der vi gjer mykje av det vi har trent på. Vi speler gjennom midten, ut på kanten, og kjem til innlegg. Samtidig klarar vi å skape trykk med mykje folk i boksen, og kunne vel fort ha satt inn eit par-tre til, dersom effektiviteten hadde vore bedre. Defensivt har vi også grei kontroll, sjølv om vi til tider blir i overkant ivrige, og tømmer midten av og til.

I andre omgang hevar gausdølane seg, klarar å samle laget, og får bedre kontroll på midten. Samtidig blir vi unøyaktige over heile linja, og får fleire brot imot. Dermed er omgangen egentleg ganske jamn, sjølv om det er vi som skapar dei største sjansene også her. 6-0 får vi etter at Gunnar Kaus skaffar oss ei straffe, og spielführer Bjørnstad er sikker frå 11 meter. Sindre Sæther ville vise gamle lagkameratar at han fortsatt kan springe frå dei fleste, og set inn 7-0 etter pent samspel med Anders Stensrud.

Som vi allereie har vore inne på var ikkje andre omgang like god som den fyrste. Vi klarar ikkje å halde oppe trøkket, blir mindre nøyaktige, og det blir for langt mellom lagdelane. Likevel må det seiast at vi klarar å halde slik nokonlunde kontroll defensivt, Gausdal kjem ikkje til anna enn halvsjanser. Og vi må vere godt tilfredse med 7-0 i serieopninga, og satsar på at vi har enda meir å gå på til dei komande kampane. All honnør også til Gausdal, som har hatt ei tung oppladning til kampen. Vi reknar med at dei kjem til å ta mykje poeng framover, og at vi vil få det langt tøffare i returoppgjeret på Linflåa.
Reidar Kjæstad

Referent Reidar Kjæstad

Tysdag 1. mai var den lokale “hobbyfotballen” i gang. Den gjekk slik:

Vinstra – STEIL: 4-5
Kvam – Heidal: 4-0

LFKs 2. divisjonsgutter jakter fortsatt den første trepoenger for sesong. Etter poengdeling i de to første kampene ble de fraløpt og tapte 4-1 i bortemøtet med Nybergsund. Ikke noe pent resultatet, men mye taler for at vi går mot en sesong der skader skal prege trener Jan Rune Teigens mannskap. Det kan i så fall bli lagets skjebne.
Hva er årsaken til alle skadene. Er det treningsopplegget, eller underlaget på Stampesletta. Eller er spillerne for tidlig i gang, og pådrar seg nye skader av den grunn. Jeg har ikke grunnlag til å gi svar på noe av dette, men for de sportslige resultatene er det trist at så mange spillere er ute av drift samtidig.

• Søndag* var en ny kamp der LFK slet foran begge målene. Vi lurer på hvorfor klubben ikke prøver å få Vebjørn Svensson i trening. En god treningsperiode og han ville være en nyttig, og viktig brikke. Jeg spurte trener Teigen om han kunne være aktuell. Nei, var svaret fra treneren. Kanskje vil ikke Svensson ofre så mye tid som han trenger, men er han villig til det bør klubben stå med åpne armer og ønske ham velkommen tilbake. Uansett hva klubben mener – Er ikke jeg i tvil: LFK trenger en Vebjørn Svensson i form!
  Moelven trenger ikke bare en forsterkning. De trenger mange nye brikker, noe 1-21 i målprotokollen og null poeng på sine tre første kamper. Lørdag kollapset de helt og tapte 1-10 for Flisa.
  LKFK fortsetter som Moelven, og tape kamper. Søndag tapte de 0-2 for et svakt Grei2 lag. det unge LKFK trenger tid, og de må være tålmodige. Forhåpentligvis tar noen av de rutinerte spillere som finnes i byen, men som har tatt fotballpause på seg antrekket for å hjelpe. Slik det ser ut nå vil veien end i 3. divisjon være veldig kort. det er likevel for tidlig å snakke nedrykk, men noe må skje om de skal unngå det.
  Lom var eneste lokale lag i aksjon i helgen. De sliter, og tapte 2-8 for Redalen.
  Mørk helg for den lokale fotballen. Våre lag som var i aksjon i de øverste divisjonen tapte alle sine kamper og målforskjellen var minus 4-24. Alt annet enn bra. Skla vi håpe på noe lokale opprykk fra 4. divisjon trror vi det må bli Biri, kanskje Follebu. Faaberg er en joker, men da må de begynne å vinne kamper. Otta vil bli for ustabile.
• La oss* håpe på lysere tider i framtiden enn tilfelle var i helgen.
  Cup er moro, og tirsdag kveld får Faaberg besøk av HamKam, et Hamar lag som styrket selvtilliten etter 3-0 borte mot Kongsvinger i lørdagens 1. divisjonsoppgjør. Tirsdag kveld vil de trolig løpe Faaberg i senk….
  Onsdag kveld skal LFK i aksjon, når Lørenskog er gjester. Lørenskog var laget som sendte LFK ut av cupen i fjor med Magnus Breiland på laget. Onsdag kan LFK fort få sin revansje, også de med Magnus Breiland på laget. Dette blir en jevn og tett kamp der vi tror LFKs sjanser er gode.
  Begge kampene spilles på Stampesletta med kampstart kl. 1800

Otta tok ein viktig 4-1 seier over Vågå og nå blir det artig å sjå kor Otta står når vi møter Follebu til helga. Follebu har fått ein knakendes god start med seier over Faaberg og Ridabu. Hvis dei slår Otta også, ja da er dei i mine øyne ein klar opprykksfavoritt. Faaberg har skuffa (det sier rapportene mine) og kjem til å slite langt meir enn det dei meiner sjøl. Dei gjekk offensivt ut og sa dei skulle rykke opp. Store ord og lite handling så langt i sesongen. Biri “tapte” to poeng like før slutt mot Storhamar, men har likevel imponert i serieopninga. Hvis alle dei rutinerte stiller opp på kvar kamp kan det bli en morosam sesong for gultrøyene.

Lom og Vågå har hatt ein tøff start, mens Ringebu/Fåvang tok ein etterlengta og viktig seier mot Brøttum som vil få det tøft. Redalen knuste Lom etter at Lom leda 2-1 til pause, kva skjedde egentleg her? 1. mai er det serieopning i 5. divisjon – det blir artig å sjå om Øyer/Tretten endeleg kan ta skrittet opp i 4. divisjon – stallen deres er for god for 5. divisjon, men det er kanskje derfor dei har tapt opprykket tre år på rad?

Referent: Reidar Kjæstad, ØTI

Underteikna har teke på seg det tunge ansvaret å skrive eit og anna referat etter seniorlaget sine kampar denne sesongen. På grunn av at vi har fått massiv støtte frå Norsk språkråd vil desse stort sett bli skreve på nynorsk, håpar at fintfolket på Hafjelltoppen kan leve med det.

Etter ein variabel vinter med mykje sjukdom og skader, variabelt treningsoppmøte og mykje farting på jakt etter grønt kunstgras, var det laurdag på tide med generalprøve mot Gjøviklaget Varde.

Vi stilte med 18 mann, med andre ord hard kamp om plassane, og trenar Hekneby hadde sitt fulle hyre med å bestemme seg. Til slutt vart laget som følgjer:

Dennis Voelzke; Anders Stensrud, Jarle Finberget, Emil Aasveen, Håkon Gulliksrud ©; Håvard Stensrud, Reidar Kjæstad, Gunnar Kaus; Glenn Stolp Olstad, Håvard Hekneby, Sindre Sæther.

Innbyttarar (alle vart brukt): Henrik Stenen, Fredrick Flesjø, Frode Rotåshagen, Ole Eivind Myhre, Nicolai Dramstad, Michele. Erling Moe stod fyrste omgang for Varde og andre omgang for oss.

Målskårarar: Sindre Sæther (2), Håvard Hekneby (2), Glenn Stolp Olstad, Håvard Stensrud, Fredrick Flesjø, Reidar Kjæstad.

Etter ein litt forsiktig start tok vi raskt kommandoen over kampen på ærverdige Biri stadion. Vi stilte med to kjappe vingar som herja grovt og hemningslaust med Varde sine backar, og vi kom til mange innlegg frå sida. Det var også ein av vingane som starta målkalaset. Nysigneringa Glenn Stolp Olstad kombinerte med Gunnar, og satte sikkert inn 1-0. Samme mann la innlegget som Håvard Stensrud satte med skuldra, og Sindre Sæther satte sikkert inn 3-0 etter framspel av manager Hekneby.

Alt i alt ein ålreit omgang av ØTI. Vi stressa litt i starten, men vart bedre og bedre etterkvart, og rulla opp mange småpene angrep, og kunne godt ha skåra eit mål eller to til.

Utover i andre omgang tok vi over stadig meir av spelet. Varde var prega av at dei mangla ein god del spelarar, medan vi hadde ein gjeng supermotiverte innbyttarar som stod og trippa for å kome inn. Og stallen vår er god nå, vi vart nesten betre dess meir bytter vi gjorde. Vi gjekk opp til 4-0 etter at eit Hekneby-innlegg gjekk rett i mål. Sindre Sæther satte inn 5-0 etter å ha plukka opp restene etter at Kjæstad heada i stolpen. Hekneby satte inn 6-0 etter å ha drege seg inn frå kanten og dunka til med venstreslegga. 7-0 satte Kjæstad inn på straffe, og innbyttar Fredrick Flesjø gjorde det heile komplett etter å iskaldt (!) ha satt inn 8-0.

Med andre ord eit skikkeleg målkalas, og ØTI gjekk i garderoba proppfulle av sjølvtillit. Det blir godt å ha med seg inn mot serieopninga, og vi satsar på å bite frå oss i det som truleg blir ei jamn avdeling. Det er godt å sjå at vi gjer mange gode valg med ballen, sjølv om vi til tider blir i overkant ivrige etter å løyse verdsproblem med gjennomspela våre. Vi klarar å gjere det vi trener på, nemleg å kome rundt på kanten og legge inn. Med god rørsle (fantastisk nynorskord!) i feltet, er vi vanskelege å forsvare oss mot. Defensivt har vi også god kontroll. Vi blir til tider i overkant ivrige etter å gå i angrep, men Varde kjem likevel til svært få store sjanser, og Emil og Hjallis har god kontroll. Så med ein god dommar og gemyttleg stemning på bana, er det ingen grunn til å ikkje vere tilfreds.

Serieopninga er heime mot Gausdal fredag 4. mai – vi håpar at folk på Tretten og omegn tek turen for å sjå stor idrett!

Referent: Reidar Kjæstad, ØTI

LFK var det beste fotballaget og skapte de største og fleste målsjansene. Likevel måtte de nøye seg med 2-2 i 2. divisjonsoppgjøret mot Gjøvik FF på Stampesletta lørdag
Etter noen tafatte åpningsminutter, der Gjøvik FF var effektive og scoret på sin mulighet de første 45 minuttene, produserte LFK den store sjansen større enn den andre, men Gjøviks keeper var fenomenal. Han alene skal ha æren for at “naboen fra den gale siden av Mjøsa” ledet 1-0, etter halvspilt kamp.
LFK fortsatte kjøret etter hvilen, og etter 62 minutters spill fikk de hull på byllen. Andreas Hovemoen var frampå og plasserte en returball i mål. Skuddet i forkant var avfyrt av kanonmester, og LFKs bestemann, Didrik Rinde. Noen få minutter senere sendte Stig Løkken av gårde en perle, og LFK ledet fortjent 2-1.
Etter scoringen falt de noe bakover på banen, mens Gjøvik flyttet fram ekstra spillere og slo langt. Det skapte likevel ikke all verden. Derfor er det synd at LFK helt på egen hånd servere Wilhelm Iversen og Gjøvik 2-2 på en scoring som ut av ingen ting.
Derfor opplevde vi det håpløse poengtapet.
LFK har overrasket spillemessig og har noe på gang. De må imidlertid finpuss kvaliteten foran begge mål. De kan ikke forsette å sløse bort sjanse etter sjanse, samtidig som de gir motstanderne gave på gave.
Det er en dårlig kombinasjon, LFK!
Moelven har 0-11 på sine to første seriekamper i 3. divisjon, og ser ut til å gå en blytung sesong i møte, om ikke de skaffer seg en hurtigmedisin. Lørdagens kamp mot Ottestad sluttet med 0-5-tap. Den hadde ett likhetstegn med seriepremieren mot Kongsvinger 2. De skapte knapt noe som lignet en målsjanse. Det i kombinasjon på at byens rørlegger fortsatt ikke har fått tettet lagets defensive lekkasje, ja da må det bare gå galt. Og galt har det gått, så langt.
Faaberg kom fort ned på gresset igjen, etter at de i lørdagens 4. divisjonsrunde tapte 2-0 for Follebu. Skal Jorekstad guttenes trener og manager Jostein Wahl unngå “hjerteinfarkt” på sidelinjen må Faaberg prestere bedre. Dette var kort og godt alt for dårlig, og Wahl har høyt engasjement. Han tåler ikke for mange slike nedturer, i alle fall om de skal ta steget opp i 3. divisjon, som er lagets klare målsetning.
Lom sesongåpent hjemme i Grov, der Storhamar var gjester. Hamar-guttene kunne reise hjem med alle tre poengene, etter at de vant thrilleren 3-2.
Ringebu-Fåvang og Vågå startet også med tap i årets 4. divisjon. La oss håpe ting bedrer seg etter hvert. Hvis ikke må den lokale fotballen med få unntak undersøkes av spesiallege, for slik kan det ikke fortsatt sesongen ut. Det er ikke godt nok at de lokale triumfene kommer når to lokale lag møtes. Heldigvis er bare de aller første sparkene på ballen gjennomført, så det er lang tid med å komme seg inn på vinnersporet. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at et lokalt 4. divisjonslag tar steget opp i 3. divisjon fra 2013-sesongen.
Biri spilte en god fotballkamp, når vi legger til grunnlag av at de spiller 4. divisjonsball. Det ble på mange måter gutter mot menn, da Ottas litt forsterket juniorlag gjestet den fine kunstgressbanen på Biri. En kamp hjemmelaget vant 5-0.
Vertskapet var best i alt denne kampen, og da vi vet at halve laget spilte medskader. I alle fall hørtes det slik ut, for samme hvem Biri-spiller vi snakket med så hadde han en eller annen plage. Er dette korrekt må de jo bli veldig gode når de blir skadefrie. Fortsetter Biri å spille ballen, bruke sine hurtige offensive spillere på riktig måte, samtidig som de bremser litt på farten. Søndag løp de i offside fellen gang på gang. I tillegg har de en Åsmarka-gutt, som ser ut til å bli lagets hyperfarlige angrepsvåpen. Nemlig Bjørn Håkon Andersen, eller Beris som han kaller. Etter at trener Tom Evensen hadde ordnet 1-0, sørget “Beris” for de fire neste scoringen. Hadde han vært dypt konsentrert ved flere andre anledninger ville han scoret både seks og sju mål. Det skal bli spennende å følge Biri i tiden som kommer. Konklusjonen kan man selvsagt ikke ta etter en serieomgang, så vi venter i spenning på fortsettelsen. Fortsettelsen for Biri var 3-3 borte mot Storhamar.
Ellers skal vi merke oss Follebu har sikret seg full poengpott etter at seriespillet er to kamper gammel. Otta slo også tilbake, etter tapet mot Biri da de fredag kveld slo Vågå 4-1. Ringebu-Fåvang sikret seg sine første trepoenger, etter å ha slått smultringslaget hans Arne Solli (Brøttum) 1-0 fredag kveld.
Spørsmålet er om et par av våre lokale lag å henge med i opprykkskampen utover i sesongen.
Jeg håper
LKFK sliter, og vil slite. De har trekt både 3. div.-og juniorlaget. Samtidig som A-laget har 0-13 og null poeng på sine to første kamper. Jeg har vel lov til å spørre om mønsterbruket LKFK er i ferd med å rakne.

Den lokale fotballsesongen er i gang. LFK imponerte meg mot Raufoss. 2. divisjonspremieren i storstua på Raufoss sluttet 2-2. Et resultat som imponerer. Da vi i tillegg legger til at LFK vant sjansestatistikken, og sjokkerte de vel 600 med Raufoss-hjertet da de utspilte Raufoss i sluttminuttene og var veldig nære 3-2.
LFK imponerte meg rett og slett. Det er likevel tidlig, så vi får vente litt før vi sender for mange roser. Likevel skal ingen ta fra dem at de lørdag leverte en vare som gir grunn til optimisme.
Andreas Hovemoen og Morten Harby Fossum scoret målene, og felles for begge at de var veldig nære flere scoringer.
Laginnsatsen imponerte oss, men de har også mange spillere med kvalitet. Når de i tillegg jobber, som mot Raufoss. kan det bli mange poeng. Kvalitetspillere som Jørgen Værness, Lars Lundgren Torgersen og Sigve With spilte ikke lørdagens kamp. Magnus Breiland spilte to minutter før han måtte ut med skade. Altså mye rutine med kvalitet på vent i dette mannskapet.
Ungguttene som var i aksjon viste at de fortsetter å ta nye steg. Det ser bra ut, men bare for å understreke det: Kun en av 26 kamper er spilt. Poenget og oppturen LFK sikret seg i seriepremieren kan ingen ta fra dem.
Jeg likte veldig godt det jeg så. Kampen var også et nytt bevis på at en dårlig generalprøve kan gi en god seriepremiere.
Takk for jobben, LFK.
Moelven har mistet 16 spillere fra fjorårets sesong, og må belage seg på en tung sesong. Det er ikke gjort over natta å bygge nytt lag. Seriepremieren er også gjennomført. Selv om de møtte et sterkt Kongsvinger 2 mannskap, og selv jobbet hardt, ble det 6-0-tap.
Mange sitter igjen med et spørsmål om hvorfor Moelven, som i de siste sesongene har hatt en pil som har pekt oppover, oppover nå faller sammen som et korthus. Jeg har ikke noe svar på hvorfor, men ser på det hele som sammensatt. Noe har slitt med skader og gir opp. Noen orker ikke så mye seriøst og spiller i lavere divisjoner, mens det er spillere som har tatt steget oppover for å se på muligheten. Det er trist at vårt eneste lokale 3. divisjonslag skal ha slike problemer.
I snøvær og vanskelig baneforhold var det klart for seriepremiere i 4. divisjon mellom LFK 2 og Faaberg. Kampen sluttet 3-3, etter at Faaberg ledet 3-2 da kampen tok fatt på tilleggsminuttene. LFK 2 jaktet 3-3, og lyktes takket var en keepermiss. Etter først å ha reddet ballen slapp han den ned på foten til Eirik Juritzen og lokalderbyet endte med poengdeling.
Faaberg følte at de ikke hadde vunnet ett poeng, men tapt to. Noe jeg støtter dem på.

Tar har jeg nesten tatt farvel med vinteridretten og retter blikket fram mot fotballsesongen. Til dere som har bloggen min i virksomhet, mens jeg har vært “død” -tusen takk.

LFK vårt lokale flaggskip har vunnet sine to siste treningskamper. Vant 2-0 over Drammen, mens de lørdag slo KFUM 3-2,
LFK har et spennende lag. Spørsmålet er om de unngår skader og sykdom i sin tropp. Så langt har de gjort at de ikke har fått spilt med sine 11 beste fotballspillere på en og samme gang. LFK har et mannskap som bør være gode nok til å kjempe midt på tabellen og holde seg unna nedrykksstreken.
Vårt eneste 3. divisjonslag Moelven har mistet flere spillere, og er svekket, spesielt defensivt. Mye taler for at de vil få en tøff sesong i en god 3. divisjonsavdeling.
I 4. divisjon tror vi Faaberg, Ringsaker og Biri kan bli vår lokale trio i toppkampen. Hvor er våre lokale lag fra Gudbrandsdalen. Ja, det lurer jeg på, også. Dessverre mener jeg ingen av disse er gode nok til å ta del i toppkampen. Min største ønske er: At jeg her tar feil, for jeg savner dølalag på fotballkartet.
LKFK i 2. divisjonsdamer vil få en tung sesong. De er inne i et generasjonsskifte, og vil slite tungt. Skal bli spennende å se om de har spillere nok til å fullføre en lang sesong.
En ting er sikkert: Den lokale fotballsesongen på seniorsiden starter 14. april, mens Follebu, Moelven og Faaberg skal spille cupkamp 2. dag påske. Samme dag har LFK sin siste test før seriepremieren mot Raufoss. De møter 2. divisjonskollega Brumunddal på kunstgresset på Sveum.
LFKs interkretslag er allerede godt i gang. På de fire kampene har de slått Stabæk, tapt mot Lyn, Lillestrøm og Vålerenga.
Ønsker alle i den lokale fotballfamilien lykke til med sesongen 2013

Årets fyrste treningskamp for Otta er unnagjort. Det endte med ein rimeleg grei 3-1 seier mot Dombås/Dovre. Har skrivi lenger referat på heimsida vår

Veit Ringebu/Fåvang spelte 4-4 mot Otta junior 1 onsdag. Veit Vinstra møtte Vågå etter oss laurdag, men veit ikkje resultatet. Kva med andre lag? Nokre som veit korleis det står til? Nærmer seg jo fotballsesong:)

Bra start av LFK. Fortsatt mange spennende spillere som ikke spilte, så kanskje årets LFK-lag vil bite godt fra seg i 2. divisjon. Alt for tidlig å si etter en treningskamp, men etter å ha studert A-stallen, slik den er i dag, må jeg si at det finnes mange spennende spillere. Også noen spørsmål.

Keepersiden er vel grei.

Forsvarsspillere er det mange av, også flere som imponerte sist sesong og som i år er ett år eldre.

Midtbanespillere. ja, slik jeg ser det vil ikke trener Jan Rune Teigen problem blir hvem han skal bruke til en hver tid. Med så mange gode midtbanespillere skal det bli spennende å se om han legger om noe på sitt spillersystem for å få utnyttet disse på best mulig måte -for laget.

Det finnes også spillere med spissegenskaper i troppen, men det jeg savner mest nå to måneder før seriestart er en stor og målfarlig spiss.

Jeg gleder meg til fotballsesongen og håper at LFK kan være med å skape en lokal oppblomstring. Spennende blir det også å følge klubbens interkretslag, juniorlag og ikke minst de godt gående guttelagene. Ingen tvil om at det jobbes bra i klubben for tiden. Nå handler det bare at alle drar i samme snøret, viser positivitet til å bidra rundt arrangementet, i styret og på andre plan.
Økonomi er en annen skål. Det så fryktelig ille ut sist høst. Etter det jeg erfarer og har fått med meg ser det noe bedre ut nå.

Jeg er også spent på hva Moelven, vår enslige lokale svale i 3. divisjon, kan prestere i en serie med mange utfordringer. Ikke minst reisemessig LKFKs 2. divisjonslag er det stille rundt. Ingen informasjon om nye eller spillere som blir borte. Er engasjementet rundt damelaget i klubben i ferd med død ut? Jeg bare spør, når kampen om seriepoengene starter får vi svaret.
Jeg vil med dette ønske alle våre lokale lag lykke til med de siste forberedelsene før seriestart, og så har jeg stort ønske helt til slutt: At sesongen 2013 vil ha et lag fra Gudbrandsdalen i 3. divisjon.

Sist helg ble kretstinget i Indre Østland Fotballkrets arrangert. Konklusjonen er at det nå har stabilisert seg da det gjelder lag som møter opp, men bare for å ha sagt det. Det er plass til mange flere. Den store saken var kretsens eget forslag om å kutet 4. divisjon fra tre til to avdelinger. Et forslag som ga oss en bekreftelse på at det fortsatt finnes engasjement ute blant klubbene. Kretsens forslag ble nedstemt, eller rettere sagt utsatt ett år. Dette til stor glede hos klubbene, der ingen av de som tok ordet støttet forslaget.
Ellers kan jeg ta med fra kretstinget at Gudbrandsdalen fikk et styremedlem, nemlig Hans Magne Ramen fra Vågå.
Snart ruller fotballen i kampen om seriepoeng, folkens. Gled dere. Det gjør jeg .