Torsdag kveld ble jeg helt uventet tildelt Indre Østland Fotballs hederspris. Jeg viste noe var på gang under FFLs jubileum, men ble satt ut etter hvert som jeg forsto hva det virkelig handlet om. Nå forstår jeg hvorfor sjefsredaktør Kristian Skullerud var så bestemt med at jeg måtte ofre noen minutter fra hockeykampen for å møte opp i Håkons Hall og på FFLs jubileum.
Jeg er fortsatt rørt, og kan bare si tusen, tusen, takk til de som har innstilt meg til denne prisen i Indre Østland Fotballkrets. Dette var uventet,og en pris jeg setter veldig stor pris på. Selv om jeg fortsatt synes det virker litt uvirkelig, for i talen til leder i IØFK, Helmer Almerud, snakket han jobben jeg har gjort for fotballen. Jeg tenkte der jeg sto, at jammen må det være mange som fortjener denne prisen. For det er mange som virkelig legger ned mye arbeid for at fotballen skal rulle i de forskjellige klubbene.
Jeg skal love dere alle, at hedersprisen skal få hederplass i heimen.
Dette er en pris jeg vil dele med alle mine fotballvenner. De er det mange av både lokalt og rundt i det ganske land. Dette er mennesker som har vært med på å gjøre jobben både interessant og spennende for meg. Jeg har gjennom alle disse årene, siden jeg høsten i 1971 leverte mitt første referat til Gudbrandsdalen/Lillehammer Tilskuer, spilt på lag med spillere, trenere, dommere og tillitsmenn. Noen røde kort har jeg servert, og noen fortjente har jeg fått tilbake. Jeg har hele veien vært opptatt av at fotball er et lagspill. Det samme gjelder rollen mellom en journalist og utøvere, og alle andre berørte parter.
Jeg vil også få sende en takk til min kjære frue,Marit. Hun har mange, både lørdager, søndager, mandager, tirsdager, onsdager, torsdager og fredager alene i heimen. Hun har vært en fantastisk støttespiller -og hun fortjener en stor bit av denne prisen. Spesielt stort ansvar hadde hun da ungene var små og jeg stadig vekk var på farten, og fikk jobbe med hobbyen som ligger mitt hjerte nærmest. Hele veien har hun vært positiv, selv om jeg nesten ikke har kommet hjem fra dagvakt før jeg reiser av gårde på fotball -eller hockeykamper. Jeg har aldri hørt hun si for eksempel -skal du nå ut på fotball/ishockey, igjen. Hun har bare spurt når jeg regner med å være hjemme igjen. Hun har fått et klokkeslett, men det har sjeldent stemt helt. Det har blitt senere.

• Terje Lisødegård og Arild Kjæreng,* de to herrene som styrte sporten i GLT, når jeg startet var duoen som fikk meg inn på journalistsporet. På en stund som dette er jeg disse to herremenn dypt takknemlig. Jeg har også mye å takke min arbeidsgiver (GD) for. De har aldri sagt at nok er nok. De har gitt meg fritt spillerom. Det skal de ha honnør for.
  Til slutt vil jeg ønske alle mine fotballvenner, klubber og Indre Østland Fotballkrets lykke til med deres videre arbeid.
  Til sommeren sees vi igjen….

Hilsen Odd Skarpjordet